ÅPNE BRØNNER av Sigve Lauvaas * Side 2-14 (Bok 2-2010)

Kilde-Ill

Side 2-14

TIDLIG VÅR

Jeg nyfødt.

Jeg er ung.

Det er tidlig vår.

Jeg vil gå en nylagt sti

Gjennom alt.

Jeg vil alltid vandre i tiden,

Være med i lyset,

Som bærer oss.

Jeg vil lage nye spor,

Og tenke livet

Som hender mot det blå.

Jeg vil se fra fjellet

Et spann med bær,

Og korn som spirer opp.

Og vinden blåser mildt

Mens månen stamper

Over nylagt snø.

LYS

Det er kveld, og natt

Før lyset kommer frem mot dag

Og gyller alle hus.

Lyset gir oss håp,

Og huden springer ut

Som barn, og blomster

Legger seg i stien, over alt

Og gir oss trøst på veien

Mellom fjell og fjell

Til barndomshjemmet

Åpner seg som før,

Med røtter til ettertanke

Og en svalende bris.

Og tett på lyset rasler lauv

Som høsten tar.

Og etter på er alt en tømmerskog

På vei til nye hus

Med dører til et kjærlig par

Som følger nat og dag

Til alder grå.

3 

KLOKKER

Klokkene er i drift.

Hvem driver alle klokkene?

Når jorden sviver rundt

Blir trekronen grønn igjen

Og tiden flyr.

Klokker tikker tango for seg selv.

Det tror jeg ikke på.

Hvem driver klokkene med makt

Og synger tiden inn?

Klokker holder liv i oss

Som holder varmen i et hus

Som snart vil brenne opp

Som glør og tid.

FROST

Det sprenger frost i alle vann,

Og Gvarv er fylt av snø og is.

Og hagen min er kald -

Som ulevd liv.

Frosten glitrer i sitt rim

Og reiser fakset på sin hest.

Og Telemark er vuggen min,

Og frosten er som Noas ark:
Alle skal få komme inn -

Til fred på jord.

Den hvite hesten roper ut

Som foss og hav:

Lys for min sti, gi varme, du

Som frihet har.

SOL

Alt er ikke bare sol. -

Skyer over himmelblått vil gi oss regn.

Høstens grøde reiser opp vår bror

Som vandrer hvileløst omkring.

Og den som ingen venner har

Får kjenne kjærlighet og kraft

I ord som strømmer på - og skaper liv,

I ørkensand  og frossen jord.

4

TEGN

Et synlig tegn.

Øyeblikk på jord

Med joik og sang.

Bjeller mellom hjertet ditt og mitt gir bølger

Som klapper imot strand,

Som sus og dans fra Afrika

Med bud om noe nytt.

Du skriver: brødkorn vekker krig i varme land,

Og snøfnugg smelter hjerter

Som tier i sitt rom.

Men hånden din er varm, som ordet i din munn.

Og vinden blåser hit og dit,

Men du er salmen, og min drøm, og lyset

Som stråler over hele jord,

Et hellig språk, som lever - som et nyfødt barn

Som strekker seg mot Gud.

SNAKK

Min far snakket,

Og jeg snakker, snakker med katten

Og fjellet, og trær.

Jeg snakker, og synger salmer

Langs veien, snakker mange språk

Som livet forstår,

Og trekker ord ut av luft og regn

Og favner innsiden,

Som varmer.

Min far snakket rolig

Med begge hendene i fanget.

Og jeg snakker ut kjøkkenvinduet

Med øyner som stiller stormen

Og får fuglene til å synge.

Jeg snakker i rommet

Når de andre sover, når alt er stille,

Og ordene blir musikk

Som beveger mitt hjerte

I speilet som åpner sitt ansikt

Og hvisker navnet

Og nikker mot en åpen grav.

5

RYTME

Du kan finne rytmen i kroppen,

Og springe etter rytmen i landskapet

Til du dør.

Begynnelsen er slutten, og så er det på an igjen

Med ny glød, ny fart, - større, dypere

Til alt er en fest på roser

Som visner.

Rytmen sprenger grenser, åpner grenser,

Fordriver uønsket lyd og adferd

Og får kroppen til å bevege seg i takt

Med nye noter

Som en må spille igjennom

Som et orkester

Før reisen er slutt.

ET ØYEBLIKK

Hvor lenge er et øyeblikk

I dine hender?

Hvor lenge er en dag på jord?

Historien forteller om varme tider

Og kalde tider, om lys og mørke, kjærlighet og krig

Som tegn på flukt og jag, og lengt

Etter noe høyere, noe som viser vei

Bak tid og grav.

Den som er blind trenger også lys og varme

For å se seg selv.

Den som er fattig trenger ånd -

Sterkere enn fjell,

Og en åpen favn å hvile i.

Som barn kan vi se tydelig

At tiden er delt.

Som gammel er tiden et puslespill

Mellom rik og fattig, fri og trell.

Et øyeblikk lyser i alle mennesker,

Som hjerteslag, som pust.

Og summen av alt vi eier på jord

Er tiden i landskapet ditt.

Og livet, det er vårt svar, og takk for sist.

6 

STJERNER

Det er ikke stjerner vi ser,

Men myriader av lys fra en annen planet,

Det er gater og byer, og tårnhøye hus,

Det er kvinner og barn

Som minner oss på at vi trenger en Gud,

Noe er høyere enn oss selv.

Vi kjemper om kapp, vi kjemper

Med feilgrep og ser bare litt.

Vi er omringet av mørket som vinner terreng

Og skyer som tykner til.

Og lyset svinner i bølgehav,

Og vi er de eneste her

Som kan redde vår bror.

Det er ikke stjerner alt vi ser.

Utbyggingen trenger lys.

De feilgrep vi gjør er en bølge av synd

Som ties i hjel.

Og etterpåklokskap har ingen verdi:

Når toget er gått

Kan stjernene lyse for engler.

Vi har falt ned fra Jakobs stige til jorden.

Vårt liv er delt.

HIMMEL

Flere himler, flere mennesker som syr

Det samme teppe, flere hender

I vårsolen som løfter barnet opp.

Det lyser en himmel i alle som lever på jord,

Og lyset er som en pust

Fra et mektig fjell, som et blikk

Som vandrer med menneskene som en fostermor

Og passer på, som engler

Og bærer oss.

Himmel over verden, som en hånd

Som gir oss kraft og mot, en vei å gå

Som fører frem.

Og tiden åpner seg mot lys,

Som himmelen mot hjertet ditt,

Som synger takk for alt - fra vi var små!

7 

PUST

Snøen puster.

I det store hus er snø.

Jeg brøyter vei.

Engler stiger opp og ned

Og puster mot vår jord,

Så ikke vi skal tørke inn

Og dø.

Det puster rundt mitt bål i kveld.

Og sangen toner

Gjennom lyng og lav

Og gamle trær.

Vinteren puster iskald vind

Mot hud og kropp.

Og landskapet, som tar imot

Vårt himmellys,

Vil møte oss.

Vi stamper snø, og puster kaldt

I nattens rampelys,

Der jomfruer og unge menn

Får høre englebud:

At Herren kommer snart.

Og snøen lyser over jord

Mot nakne trær.

Jeg sitter i mitt vinterhus

Og skriver dikt om evig liv

Og kjærlighet.

TIDEN

Tiden tenner ild i oss

Fra første stund.

Og vinden jager drømmer bort,

Så vi kan se

Orkesteret som stryker

Med sin bue over jord

En kald musikk.

Tiden renner ut i sand,

Og nye klokker tikker.

Tiden venter ikke, og har ingen stopp

Før alt er ferdig,

Og vi kan gå i land - og møte Gud.

8

NOE MER

Er det noe annet, noe mer

Som opptar dine tanker nå?

Er du glad til sinns

Og lever som en buestreng

Fra Telemark?

Er det noe annet du søker

Når du ser i golvet

Og lengter bort?

Befrielsen vil gjøre kroppen hel.

Og den som elsker mye

Vil få sin rett på jord,

Som rikdom til et bedre liv,

Og ånd og kraft.

LIV

Vi brer ut våre liv som vinger

Og seiler gjennom verdens mylder

Til gjensynsklokker ringer,

Og vi er høyere enn oss selv.

I et øyeblikk er vi over grensen,

Der markene er hvite

Og pilegrimer står i kø 

Med samme mål for øye:

Å se et glimt av det nye liv

Som åpner porten til Jerusalem.

BAK ALT

Hva er bak alle trær, alle fjell, alle horisonter?

Hvordan er landet bak alt?

Og hvordan kan vi fange lyset med våre øyner

Når vi ikke ser, og hvordan kan vi lytte

Når vi ikke hører?

Bak alt spør vinden etter dine spor,

Og bærer deg på sine vinger, åpenlyst,

Som lauv og strå.

Bak alt er livet en etterlysing av navn som hviskes

I skogens trær, på fjell, i dal:

At mennesket er kronen i skaperverket,

Fra opphavet til evighet.

9

KLADD

Stryk meg, stryk meg nå.

Det er kladd.

En går forbi, en kommer inn.

Jeg elsker og ler.

Jeg har sittet i uker og ventet

Min venn.

Jeg skriver et brev.

Ord mellom natt og dag

Åpner mitt liv.

Hør. Det banker på.

Timen er kommet. Det banker

I døren. Og stemmer

Brer seg på golvet, i rommet

Som sover.

Og jeg er gått ut

Og banker på min egen dør,

Men ingen lukker opp.

Stryk mine knær i taushet.

Det er midnatt,

Og vinduet er åpent.

Duft av trær vil spille fiolin,

Og barnet sover.

Det er lenge siden sist,

Og alt er stille, stille

Som en grav.

Og minnene skal frem.

Jeg sitter mellom dag og natt

Og skriver brev,

Og favner tausheten

Som kryper inn,

Og hvisker ordet kjærlighet

Som tar meg med.

SOVER

Alle sover, huset sover, trærne sover,

Og fuglene er stille som et fjell,

Og alt er tungt og kaldt og vått,

Og alle sover for seg selv,

Og minnene glir bort

Mens livet jubler med et ord til trøst

Som lyser gjennom alt, og skaper fred

I mørke natt, og favner stemmen din.

10

LUKKET

Du er lukket inne.

Vingede ord er tapt.

Lauvet gulner på trærne

I høst og kulde, omhyllet av regn

Og etterglemte stjernelys

Som bøyer seg mot jord,

Og nikker: Vet du hva?

Du er tilbake, for deg selv,

Og tiden er klippet bort

Som vinger av en fugl.

Og alt er stille.

Livet renner ut,

Og jeg er med i strømmen

Mot det åpne hav.

Et kort sekund er døren lukket,

Og skygger faller på

Som lepper til ingen, uten deg

Som ville høre stemmen min.

Som en blomst i vind

Kom du en kveld

Og kysset hånd og hjerte,

Og reiste bort

Den veien som du kom

Med knekte fjør.

REGN OG LYS

Himmelens lys regner

Diamanter, og engler stiger opp og ned

Som vann i ring, som bølger

Som kommer igjen.

Alt kommer mot mitt kinn,

Og føttene er kalde. Mørket presser på

Med regn fra vest, et grått og klissent vann

Som renner bort,

Og lyset danser over jord, og jeg er døv.

Min elskede får komme inn,

Men jeg er blind og kald,

Og himmelen er blå, som diamant.

Og lysets engel våker over meg, og gråter

Når jeg gråter – for min skatt.  

11

BØLGE

Der hviler en grågrå bølge

Over mitt hode,

Og to hender holder min hånd,

Som har mistet alt.

Kom tilbake, og rør ved meg nå

Med varme hender.

La bølgen skylle over min kropp,

Så jeg kan se

Ditt ansikt av lys.

Kom til mitt hvilested,

Og legg ned en krans når jeg sover

Under bølgen av hat over Israel,

Som har gitt oss alt.

LYKKEN

Sannheten rører ved mitt innerste

Som en lykke som er ny hver dag.

Til fånyttes lever ingen

Som hører hjerteslag – som en pust

Fra Gud.

Og lykken er delt mellom alle barn,

Som lys og luft - og rom

Med englevakt.

VÅRYR GLEDE

Alle vann stirrer mot himmelen

Som tusen øyner i våryr glede

Over månelys og stjernesol.

Og lauv og lyng og gras og blomst

Forteller englene om Gud,

Som skapte alt.

Hvert øye roper ifra jord

Og speiler seg i lykken fra i fjor

Med lek og dans, og badedrakt

Som glinser på en våryr kropp

Med skjønnhet som en bølge

Fra et elskende par

Som puster liv i alt, som vind fra sør

En sommerdag.

12 

ORKESTER

Orkesteret spiller Mozart,

Og ansiktene ligger i bløte skygger

Som falmede blomster,

Som syke sjeler i varme hender.

Og lyshavet roper med kraftig stemme,

Og gjestene strekker sin hals

Mot den sølvklare klang,

Som dufter av vellyst og sommer,

Med et brennende ønske

Om smil og klem, og et enkelt liv

Med lyriske toner

I det indre rom, der drømmene bor.

LYKKE

Min lykke er delt

Som lys mellom natt og dag,

Som elver og vann

Og latter i vind.

Lykken er som et tveegget sverd

Som renser og styrker

Vår gamle sjel med jubel og sang

Under et klarere lys.

Lykken er en ring av gull

Som minner oss om kjærlighet

Og slutter sammen i et evig spor

Som hav og himmel,

Kvinne, mann.

ORD

Dine lepper ruller ord til brød,

Og jeg blir aldri mett.

Ditt navn vil alltid lyse på vår jord

Som liv av liv, mysteriet,

Som bare englene har sett.

Og stemmen reiser fjell og vann,

Som skyer på himmelhav.

Du er mitt ord, min ånd og sjel.

Og alltid vil jeg prise deg

For ordet som ble født.

13

TID TIL OVERS

Et øyeblikk er tusen mil.

Tiden sletter alle spor.

Orkesterplass.

La sjelen komme ut.

Med vinger kan du se.

Sannheten vil hjelpe den som tror

Med lys og kraft.

Tiden farer som en plog

Igjennom alt,

Som natt og tåkeskyer, regn,

Og fyller våre liv med drøm.

Min tanke våker, gir meg håp

Om ulevd liv

Og ånd i dikt og sang

Som svulmer opp

Og skaper tid.

DIKT

La diktet leve.

La ordene ta form,

Som brød og glass og trær.

Mitt modige sverd er dikt i ånd

Som bærer tiden i sitt bryst,

Et hjerte av et hjerte, født

Som noe stort som vokser opp

Som trær av frø

Og hav av englegråt,

Og stråler av en himmelsol.

VANN

Rennende vann, fossende vann,

Vann i elver og bekker og sjøer og hav,

Vann i kilder som aldri tømmes,

Kilder som reiser seg til søyler,

Som evige fundament.

Vann i basseng under jorden,

I grotter og hemmelige rom,

Vann som bærer verden og skaper liv

Av noe utenfor oss selv.

14

REISE

Livet er en reise uten stopp.

Og tidens strøm går gjennom rommet

Som en høstlig storm.

Underveis kan mennesket komme til kort

Og snuble, falle, drukne seg i sivet,

Som slynger seg mot vår dør

Og binner sjel og kropp

Til verdens jag og mas og glør -

Som dreper den som skyggen faller på

Før det blir natt.

LUKKET

Du er lukket i mine bevingede ord,

Som barnet i mors kjærlige armer.

Du er lukket inne i huset,

Mens stormen raser

Og snøen sletter alle spor.

Du er lukket, lukket med hånd og munn,

Og vingeklippet, uten grunn,

Forkastet, utbrent, syk og sløv

Som vissent strå, og lauv i vind.

Du er ferdig til å dø,

Men ordet roper i ditt sinn: Gi aldri opp.

Din skjønnhet er som gull,

Og du skal finne fred i dette liv

Som Frans av Assisi,

Før alle tog har gått – og du er fri

Som englene i Paradis.

LIVET

Tiden følger i livets spor,

Som sol og regn.

Og aldri fikk vi en lukket dør

På reisen hit.

Men motgang har jaget over land

Fra første stund.

Vi er de heldige som livet gav

Sin styrke til. 

Livet er gaven fra fødsel

Til høst og kveld, og avskjed

Midnattstimen med klokkeslag.

Og teppet rulles inn.